Jesus bebreidet fariseerne for at de ikke kunne tyde tidenes tegn. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva Bibelen sier om at tidenes tegn varsler Jesu gjenkomst.
Han svarte dem: Når det er kveld, sier dere: ‘Det blir pent vær, for himmelen er rød.’ Og om morgenen: ‘Det blir dårlig vær i dag, for himmelen er rød og truende.’ Hyklere! Dere vet hvordan dere skal tyde himmelens utseende, men tidenes tegn kan dere ikke tyde, Matt 16,2-3.
Vekter, hvor langt er det på natt? Vekter, hvor langt er det på natt?» Vekteren svarer: «Morgenen kommer, og natten også, Jes 21,11-12.
Tidenes – Følg med!
Jesus oppfordrer oss til å følge med og tyde tidenes tegn. Hans disipler fulgte denne oppfordringen og spurte ham om det som er gjengitt i Matteus 24,3–44. Han hadde nettopp fortalt sine disipler at Jerusalem skulle bli ødelagt slik at det ikke ble sten tilbake på sten (v. 2). Dette ville de vite mer om. De spurte Ham også om hva tegnet skulle være på Hans komme og på verdens ende (v. 3).
I dette avsnittet i Matteus evangelium omtaler Jesus derfor alle disse tre hendelser: Jerusalems ødeleggelse i år 70 e.Kr., Hans komme og verdens ende. Alle disse store begivenhetene ville ha det til felles at store tegn ville gå forut for dem og prege tiden når den kommer.
De tegnene vi skal stanse ved i det følgende, er tegn som omtales i forbindelse med Jesu gjenkomst i generell betydning. Det er i denne forbindelse av mindre betydning om man ser på menighetens bortrykkelse og Jesu gjenkomst som to atskilte hendelser eller ikke. Dette er tegn som varsler at Jesus snart skal komme igjen, og som vil fortelle oss at det er om å gjøre å være rede når Han kommer.
Det er mange tegn som omtales i Bibelen. Vi skal se nærmere på noen av dem. For å gjøre det enklere å få oversikten, vil vi dele dem inn i:
- Tegn blant folkene
- Tegn i naturen
- Nasjonen Israel
- Verdensevangelisering
Tegn blant folkene
Utviklingen av supermakter
I Bibelens beskrivelse av endetiden møter vi tre sentrale supermakter:
- En føderasjon fra nord ledet av Gog (Esek 38; 39)
- Den romerske føderasjon ledet av Dyret( Åp17,13; Dan11,40–45; Sak 12,2–4)
- Kongene fra Østen (Åp16,12)
Det er ulike tolkninger av hvilke nasjoner som skjuler seg bak disse supermaktene, men Bibelen gir oss klar beskjed om at slike supermakter vil stå fram i endetiden. Det scenariet vi møter i Bibelens bilde av endetiden, er at utviklingen har gått lenger enn til internasjonalt samarbeid. Nå er det også snakk om at disse overnasjonale unionene har utviklet en felles utenriks- og militærpolitikk til det punkt at de har en felles hær som går til krig mot hverandre. Det er flere bibelsteder som peker i retning av at disse hærene kommer på arenaen i de siste dagene før Jesus kommer tilbake til jorden for å opprette tusenårsriket.
Verdenshandelen
Utviklingen av industri og handel forteller en spennende historie som legger grunnlaget for et annet endetidstegn, verdenshandelen. På 1800-tallet så man framveksten av småindustri. Fabrikkene kjøpte råvarer som de foredlet og bearbeidet. Det ferdige produktet ble solgt til grossister som igjen overlot til handelsmenn og butikker å selge det til sluttbrukeren. Vi så en horisontal utvikling av industri og handel.
I løpet av 1900-tallet utviklet dette seg videre, slik at produsenten av råvarer og de som bearbeidet disse for siden å markedsføre og selge dem, var en del av samme konsern eller eid av de samme investorer. Vi så framveksten av store handelskompanier som hadde hånd om alt fra råvareproduksjon til salg. De kontrollerte alle ledd i verdikjeden. Etter hvert opprettet de banker og finansinstitusjoner som hjalp kundene med å kjøpe deres varer. Store handelskompanier kontrollerte industri, handel og finans. Dette har utviklet seg siden og preger de internasjonale markeder.
Gjennom denne utviklingen ser vi en forberedelse for det som står i Johannes’ åpenbaring 13,17: […] og gjør det slik at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket eller dyrets navn eller tallet for hans navn. Forholdene er lagt til rette for et én person kan kontrollere all handel.
Krig og moderne krigsteknikker
Bibelens profetier om endetiden er både oppmuntrende og skremmende. Kong Jesus, Messias skal komme og ta et oppgjør med all urettferdighet. Verden går mot en ny dag. Men det tegnes også et bilde av store kriger, ødeleggende våpen, enorme lidelser og blodsutgytelse.
Krig og elendighet har vært en del av menneskehetens historie helt fra den første tid. At bror står opp mot bror og folk mot folk er ikke noe nytt, dessverre. Men i profetiene om endetiden har disse krigene dimensjoner som vi ikke har sett før. Jesus forutsier dette i sitt svar til disiplene i Matteus 24,6–7a: Og dere skal høre om kriger og rykter om kriger. Se til at dere ikke blir skremt! […] For folkeslag skal reise seg mot folkeslag, og rike mot rike.
Profeten Jesaja skriver blant annet i kapittel 13 vers 12: Jeg skal gjøre dødelige mennesker sjeldnere enn fint gull, mennesket blir sjeldnere enn gull fra Ofir.
En nedslaktning av mennesker som beskrives her, forutsetter masseødeleggelsesvåpen man ikke kjente til da dette ble skrevet. En slik grotesk utryddelse av mennesker er i dag dessverre mulig gjennom atomvåpen, kjemiske våpen og biologiske/bakteriologiske våpen.
Hunger
Jesus fortsetter sitt svar til disiplene i Matteus 24 med denne korte, men fryktelige profetien: Og det skal bli hungersnød. (v. 7) Hungersnød på en jord preget av overflod! Hungersnød på en klode der det kastes mat som er mer enn nok til å fø jordens befolkning slik at ingen skulle behøve å sulte!
Moralsk forfall
I sitt brev til sin unge medarbeider, Timoteus, beskriver Paulus et moralsk forfall som skal prege de siste dager. Dette er fenomen som preget apostlenes nære fortid, men som også i større og mindre grad vil prege historien helt til Jesu andre komme:
Men vit dette, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da skal menneskene elske seg selv, elske penger, skryte, være stolte, spotte, være ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, utilgivende, baktalere, uten selvtukt, brutale, uten kjærlighet til det gode, forrædere, oppfarende, oppblåste og slike som elsker lysten høyere enn de elsker Gud. (2 Tim 3,1–4)
Falske profeter og falske messiaser
Jesus advarer mot falske profeter og falske messiaser:
Jesus svarte dem: «Se til at ingen forfører dere! Mange skal komme i Mitt navn og si: ‘Jeg er Kristus.’ Og de skal forføre mange. (Matt 24,5)Mange profeter skal da stå fram og forføre mange. (Matt 24,11)
Forfølgelse mot de troende og mot jødefolket
Når Jesus forteller om forfølgelser mot de troende, peker det både mot den kristne menigheten og mot Israel.
I Johannesevangeliet forteller Jesus sine disipler hva som vil vente dem når de begynner å forkynne evangeliet. De skal utstøte dere av synagogene. Ja, den tid kommer da hver den som dreper dere, skal tro at han gjør Gud en tjeneste. (Joh 16,2)
Denne forfølgelsen fikk de kristne oppleve i rikelig mål, både under de romerske keiserne før 311 e.Kr. og senere opp igjennom kirkens historie like til våre dager. Hva måtte ikke vekkelsesbevegelser og såkalte kjettere i Middelalderen lide av forfølgelser fra romerkirken!
Og hva har ikke kristne i vår egen tid måtte utstå i totalitære land, der mange ble martyrer. Situasjonen for den lidende kirke i dag i ulike deler av verden, bærer sitt tydelige vitnesbyrd om at den som vil leve gudfryktig i Jesus Kristus, vil bli forfulgt, (2 Tim 3,12).
Men i Matteusevangeliet forteller Jesus om en forfølgelse som først og fremst vil ramme det jødiske folk, og som vil kulminere i den store trengsel: Da skal de utsette dere for trengsel og drepe dere, og dere skal bli hatet av alle folkeslag for Mitt navns skyld. Og da skal mange ta anstøt, og de skal angi og hate hverandre, (Matt 24,9–10).
Tegn i naturen
Naturen og miljøet
Det er skremmende perspektiver om naturen og miljøet som møter oss i Åpenbaringen:
Den første engelen blåste. Det kom hagl og ild, blandet med blod, og det ble kastet ned på jorden. En tredjedel av trærne ble oppbrent, og alt grønt gress ble oppbrent. Så blåste den andre engelen. Og noe som lignet et stort fjell, som brant med ild, ble kastet i havet, og en tredjedel av havet ble til blod. En tredjedel av de levende skapningene i havet døde, og en tredjedel av skipene ble ødelagt. Så blåste den tredje engelen. Og en stor stjerne falt ned fra himmelen, brennende som en fakkel, og den falt på en tredjedel av elvene og på vannkildene. Navnet på stjernen er Malurt. En tredjedel av vannene ble til malurt, og mange mennesker døde av vannet, for det var gjort bittert, (Åp 8,7–11).
Ut fra en framtidstolkning av Åpenbaringen, er dette noe som skal finne sted i den store trengsel, like før Jesu Kristi andre komme. Men dette er ikke bare en framtidsprofeti. Det er også en beskrivelse av det vi ser omkring oss i dag, med forurensning av naturen og miljøet og de katastrofale konsekvenser dette har fått for vår klode.
Hans Johan Sagrusten har skrevet en meget interessant bok om Johannes’ åpenbaring der han ut fra en historisk tolkning beskriver de dramatiske konsekvensene av vår forvaltning av naturen:
«For dei fleste som har lese Openberringa gjennom historia, har dette vore fjerne skremmebilete. At naturen skulle forandre seg slik – det fortona seg som noko overnaturleg og fjernt. Det var noko som berre kunne skje i ei fjern framtid. For berre hundre år sidan var mange av skildringane i Openberringa uforståelege. At sola kunne få makt til å svi menneska med eld. At trea og jorda skulle brenne opp. At livet i havet skulle døy. Og at elvane og havet skule bli fulle av noko ekkelt som Johannes kalla blod. Alt dette var utenkelege framtidsvisjonar.
Men nå er endringane her. Enorme brannar rasar over jorda. Artar døyr ut. Folk døyr av forureining i vatn, jord og luft. Og sola har fått makt til å svi oss med elden sin. Skremmebilete er ikkje lenger urealistiske. I dag ser vi teikn som ingen generasjonar før oss har sett. Endringane i naturen skjer raskare enn nokon hadde trudd for berre nokre få år sidan. Dette er ikkje overnaturlege fenomen i ei fjern framtid. Endringane skjer i dag. Alle land på kloden talar nå om fenomen som Openberringa skildra for over nitten hundre år sidan.
Nasjonen Israel
Det største blant tidenes tegn, slik vi ser det, er at Israel har fått igjen sitt land ved at den moderne staten Israel ble grunnlagt i 1948. De fikk herredømme over enda mer av sitt gamle landområde etter seksdager- skrigen i 1967. Disse historiske hendelsene er en forutsetning for at mye av det andre i det profetiske endetidsbildet skal gå i oppfyllelse.
Israels tilbakekomst til sitt land, Eretz Israel, er en forutsetning for en bokstavelig tolkning av endetiden og Jesu Kristi andre komme. Det ligger som en urokkelig betingelse.
Ofte blir det Jesus sier om fikentreet i Matteus 24 brukt om Israel og for å understreke at Jesu gjenkomst må være nær, ettersom Israel nå har fått igjen sitt land.
Lær denne lignelsen fra fikentreet: Når grenene først er blitt myke og det kommer løv, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal også dere, når dere ser alt dette, vite at Han er nær ved dørene! Sannelig sier Jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men Mine Ord skal aldri forgå, (Matt 24,32–35).
Verdensevangelisering
Vil misjonsbefalingen bli utført før Jesus henter sin menighet? Forfatte- ren tror det. Selv om Bibelen tegner et mørkt bilde av moralsk forfall og religiøst frafall i endetiden, vil det midt i dette være skarer som vender om til Jesus Kristus. Fylden av hedninger vil komme inn. Vi ser i dag en innhøstning av mennesker som tar imot evangeliet. Særlig skjer dette i det vi kaller det globale sør. Guds Ord er ikke bundet. Evangeliets lys skinner i mørket.
Jesus sier det slik i Matteus 24,14: Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt i hele verden, som et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.
Men også etter at Jesus har hentet sin menighet og verden går inn i trengselstiden, vil mennesker ta imot evangeliet. Denne innhøstningen vil, slik vi ser det, skje gjennom noen utvalgte redskaper fra Israels stammer, de 144 000 beseglede. Resultatet av deres forkynnelse av evangeliet ser vi i Åpenbaringen 7:
Deretter så jeg en stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag, stammer, folk og tungemål, som sto foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kjortler, med palmegrener i hendene. De ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud, Ham som sitter på tronen, og Lammet!» Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire livs- vesener, og de falt ned på sitt ansikt foran tronen og tilba Gud og sa: «Amen! Velsignelsen, herligheten og visdommen, takksigelsen og æren, kraften og styrken tilhører vår Gud i all evighet! Amen.» Da tok en av de eldste til orde og sa til meg: «Hvem er disse som er iført hvite kjortler, og hvor er de kommet fra?» Jeg sa til ham: «Herre, du vet det.» Da sa han til meg: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel. De har vasket sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod, (Åp 7,9–14).
Gjennom den perioden vi kaller trengselstiden, da Antikrist, i den tiden Gud har tilmålt ham, styrer verden, vil evangeliet forkynnes og en talløs skare mennesker høstes inn i Guds rike. De må gi sitt liv og ender som martyrer (Åp 6,9–11; 20,4). Men de har del i den første opp- standelsen og er reddet for evigheten.
Til avslutning
Når alt dette begynner å skje, se da opp og løft deres hode, for deres forløsning nærmer seg, (Luk 21,28).
Men dere, søsken, er ikke i mørket så denne Dagen skulle komme over
dere som en tyv. Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi tilhører ikke natten eller
mørket. La oss derfor ikke sove, slik de andre gjør, men la oss våke og være edrue. De som sover, sover om natten, og de som drikker seg fulle, er fulle om natten. Men la oss som hører dagen til, være edrue og ta på oss troens og kjærlighetens brynje, og sette på oss håpet om frelse som hjelm. For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre
Jesus Kristus, Han som døde for oss, så vi skulle leve sammen med Ham, enten vi våker eller sover. Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, slik dere også gjør, (1 Tess 5,4-11).