Preterismens røtter
Framveksten av Preterismen som endetidssyn.
Framveksten av preterismen begynte på slutten av 1600-tallet med Jesuitter som var oppbrakt over protestanter som så på paven som Antikrist. Deretter sørget Hugo Grotius og Henry Hammond, som ønsket forsoning med Rom for at denne læren ble spredt til deister og opplysningstidens presteskap. Dette var på 1691 – 1730 tallet.
Richard Baxter, en sentral teolog og puritansk kirkeleder på 1600 tallet, insisterte på at de ti Israes stammer aldri ville bli funnet eller samlet igjen. «Om det vil bli noe kongerike av jøder i noe Jerusalem, eller noen omvendelse av dem, så kjenner ikke jeg til noe slikt løfte i Guds Ord». Baxter insisterte på at alle profetier om at Jødene skulle vende tilbake ble oppfylt under Serubabel og under Makkebeerne. «I dag ville Tyrkerne aldri tillate noe slikt å skje», hevdet han.
Daniel Whitby, en kontroversiell engelsk teolog og bibelkommentator, skrev i 1703 boken «Parafrase og Kommentar til NT», der han under betegnelsen «Nye Hypoteser» fremsatte en rekke preteristiske ideer: «Jødene er ikke lenger Guds folk, selv ikke de som søkte Gud. Disse vantro jøder som mangler Abrahams tro, skal bli fratatt velsignelsen som er lovet hans sæd. De som forsøker å komme inn, skal ikke være i stand til det. For Herren har lukket døren og riket er blitt tatt fra dem».
Han hevdet at Kristi annet komme fant sted da Romerne ødela Jerusalem. «Til Menneskesønnen kommer med den Romerske hær for å ødelegge nasjonen og brenne dens byer… ved hjelp av den Romerske hær vil han ødelegge dem og deres hovedstad… ødeleggelsens vederstyggelighet til den Romerske hær vil omringe Jerusalem… refererer ikke til den endelige dom, men til tiden da jødene ble knust av romerske hærer… der hvor åtselet (jødene) er, der vil ørnene (banner-stengene til den romerske hæren hadde en ørn på toppen) samles».
Han kalte Jødene for «Kristusmordere» og hevdet at hedningene, ikke Jødene var Guds folk. «Kristus har forutsagt en skrekkelig dom som skulle ramme denne nasjonen for å ha merket Messias… for å straffe de vantro og gjenstridige Jødene… å oppreise en kongerike blant hedningene, for så å komme tilbake å straffe Jødene… den Jødiske nasjonen… som for alltid er Hans fiender… og henfalt til å bli utryddet av Ham».
Videre refererte han til Jødene som Antikrist og Den store Skjøge.
«Fortapelsens sønn passer perfekt på Jødene, ikke bare fordi Kristus skulle fortære dem med sin munns ånde… og fortære landet med forbannelse… men fordi de står som et vredens kar, som er gjort fullt verdig til ødeleggelse, (Rom 9,22) som mennesker bestemt til vrede (1Tess 5,9)… dette passer perfekt med beskrivelsen av den store skjøge som går bort til undergang, (Åp 17,8.11).
Allegorisk hermeneutikk
Når preterismen tolker bibelske tekster gjør man seg bruk av allegorisk hermeneutikk, det vil si at man importerer ideer som ikke spesifikt finnes i tekstavsnittet og tolker teksten ut fra dette. Dette er viktig for å forstå de konklusjonene preteristene kommer når de utlegger Skriften. Her er en kort beskrivelse av forskjellen mellom bokstavelig og allegorisk tolkning.
Bokstavelig tolkning av Bibelen betyr at man forstår innholdet ut fra en normal lesning av teksten. Det kan bare gjøres ved en grammatikalsk (etter grammatikkens regler), historisk konsistent (ut fra avsnittets historiske setting) og kontekstuell tolkningsmetode, (ut fra tekstens litterære sammenheng).
Allegorisk eller ikke-bokstavelig tolkning importerer ideer som ikke spesifikt finnes i tekstavsnittet. Derfor er en allegorisk tolkning det motsatte av bokstavelig tolkning. Historisk har det vært slik at, om man ikke liker det et dokument sier, eller vil at det skal passe inn i den filosofiske dreining man har, allegoriserer man teksten. Dette er hva den gresk-jødiske filosofen Filo av Alexandria gjorde med den Jødiske bibelen for å harmonisere og smelte sammen jødedom og gresk filosofi.
Denne tilnærming til tekstene ble plukket opp av kristne teologer, der den fremste var Origenes fra Alexandria. Hans eksegetiske metode var sterkt influert av det intellektuelle klima han vokste opp i. Grekerne hadde brukt allegorismer for å gjøre tekstene av Homer og andre akseptable for et filosofisk orientert publikum. Origenes var også influert av Filo som hadde begynt å tolke tekster fra GT allegorisk for å harmonisere dem med Platonismen.
Fire metoder for tolkning av bibelen profetier
- Den preteristiske metode – profetiene er allerede oppfylt.
- Preterismen tar avsnitt som krever overnaturlige inngrep og som refererer til globale hendelser og endrer dem til lokale, naturlige fenomen. Bruker allegorisk tolkning.
- Den historiske metode – profetiene oppfylles etterhvert i menighetens tidsalder.
- Den historisk tolkning allegoriserer dager til år, Israel til kirken, og den framtidige trengselstiden til hendelser i kirkens tidsalder. Bruker allegorisk tolkning
- Den idealistiske/tidløse metode hevder at vi ikke ut fra bibelen kan si noe når det gjelder tidspunktet for oppfyllelsen av profetiene.
- Idealismen sier at profetiske forutsigelser ikke representerer fremtidige, historisk hendelser, selv om disse ligner hendeler i fortiden. Idealismen reduserer framtidige profetier til ideer som ikke vil oppfylles i framtiden. Krever en allegorisk tolkning
- Den futuristiske metode hevder at den endelige oppfyllelsen av profetiene ligger i framtiden.
- Bare futurismen er i stand til å bruke en konsistent, grammatisk, historisk og kontekstuell tolkningsmetode. Tolker teksten bokstavelig.
Det er bare én måte å tolke Åpenbaringen og andre profetiske tekster på om man vil bruke en bokstavelig tilnærming, og det er ut fra en futuristisk metode. Dette innebærer at de andre tre metoder for tolkning av profetiene (preteristisk, historisk og idealistisk) åpner for enn viss grad av allegorisk hermeneutikk. Et vanlig eksempel som brukes av de tre tolkningsmetodene er at når bibelteksten klart og tydelig sier «Israel», forstår man det til å bety «Kirken». Selv om det ikke finnes noe grunnlag i teksten for det, mener man at det er greit å allegorisere teksten på denne måten.
En gjennomgang av noen tekster i evangeliene som handler om endetiden og Jesu gjenkomst, viser tydelig forskjellen mellom en preteristisk tolkning og en framtidstolkning av profetordet.
Tekster hos Matteus
Matteus 10,23
Når de forfølger dere i den ene byen, da flykt til en annen! Sannelig sier Jeg dere: Dere skal ikke være ferdige med byene i Israel før Menneskesønnen kommer.
Preteristisk tolkning
- Profetien ble oppfylt ved Menneskesønnens komme 70 e.Kr gjennom den Romerske armé.
Futuristisk tolkning
- Kristus ser fram mot en trengselstid som skal kulminere med hans andre komme.
- Det er ingen ting som tyder på at disiplene opplevde en slik forfølgelse som er nevnt i dette avsnittet under sin evangelisering før Jesus ble korsfestet.
- Tittelen «Menneskesønnen» peker alltid fram mot Parousia, Kristi andre komme. Dette uttrykket som så sterkt understreker Jesus som menneske, må bety et synlig, personlig gjenkomst som umulig kan ha funnet sted ved Jerusalems ødeleggelse år 70.
- Sannsynligvis var alle disiplene, unntatt Johannes døde før år 70.
Matteus 16,27-28
Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal Han lønne enhver etter det han har gjort. Sannelig sier Jeg dere: Noen som står her, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.
Preteristisk tolkning
- Avsnittet inneholder en såkalt «Tids-tekst», og peker på at profetien om Menneskesønnens komme skjedde ved Romerne år 70.
Futuristisk tolkning
- Jesus var ikke fysisk til stede ved Jerusalems ødeleggelse.
- Matt 16,28 ble oppfylt ved det som fant sted på forklarelsens berg, som fortsetter i 17,1ff.
- Mark 9,1-2.
- Luk 9,27-28.
- 2 Pet 1,16-21
Matteus 23,36-39
Sannelig sier Jeg dere: Alt dette skal komme over denne slekt. Jerusalem, Jerusalem, hun som dreper profetene og steiner dem som er sendt til henne! Hvor ofte ville Jeg ikke samle sammen dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene, men dere ville ikke! Se! Deres hus etterlates dere øde. For Jeg sier dere: Dere skal ikke se Meg mer før dere sier: Velsignet være Han som kommer i Herrens navn!
Preteristisk tolkning
- Hevder at uttrykket dere må referere til dem som hørte Jesus.
- Alt oppfylt i år 70.
Futuristisk tolkning
- Betydning av uttrykket generasjon/slekt eller denne generasjon/slekt må forstås ut fra sammenhengen.
- Mat 23,36 og 38 peker ut fra dette på hendelser i år 70.
- Matt 23,39 innebærer et skifte i betydningen av denne slekt som peker framover. Det var ingen omvendelse eller håp for Israel i det som skjedde med tempelets ødeleggelse år 70.
- Matt 23,39 tolket ut fra teksten, peker mot en framtidig oppfyllelse der Israel vil vende om og i ydmykhet si: «Baruch Ha’ba B’shem Adonaj».
Matteus 24,15
Når dere da ser ødeleggelsens avskyelighet, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted – den som leser, han forstå det
Preteristisk tolkning
- Refererer til de romerske banner-stengene som bar figuren av ørner, og som symboliserte de romerske guder. Det ble satt opp i Templet der man ofret til disse guder etter at Jerusalem var ødelagt.
Futuristisk tolkning
- Peker mot en framtidig oppfyllelse som beskrevet i 2 Tess 2,4.
- Forutsetter byggingen av et framtidig, tredje tempel
Matteus 24,21-22
For da skal det bli så stor en trengsel som det ikke har vært siden verdens begynnelse og fram til denne tid, og som det heller aldri skal bli. Hvis ikke de dagene ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet.
Preteristisk tolkning
- Begrenser innholdet til hendelsene i Israel i år 70 og de jøder som bodde der.
Futuristisk tolkning
- Peker mot en framtidig trengselstid som omfatter alle mennesker og som blir forkortet ved at Kristus kommer tilbake.
Matteus 24,27.30
For som lynet kommer fra øst og blinker til vest, slik skal også Menneske- sønnens komme være.
Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folkestammer på jorden skal jamre. De skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet
Preteristisk tolkning
- Da Kristus kom igjen for å dømme Israel i år 70, var det skremmende som lynet.
Futuristisk tolkning
- Peker mot en framtidig oppfyllelse ved Kristi annet komme, parousia,
Matteus 24,34
Sannelig sier Jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer.
Preteristisk tolkning
- Matt 24,4-33 ble oppfyll i år 70 ut fra uttrykket denne slekt.
Futuristisk tolkning
«Denne slekt» peker fram mot de som skal oppleve «alt dette«, som beskrives i vers 4-33.
Matteus 26,64
Jesus svarte ham: «Det er som du sa. Men Jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.»
Preteristisk tolkning
- Det høye råd, som Jesus talte til, ville se en oppfyllelse i år 70 at Menneskesønnen setter seg i himmelen og Jerusalem ødelegges.
Futuristisk tolkning
- Peker mot Kristi annet komme, Parousia. Da skal disse lederne anerkjenne Jesus for den han er, selv om de ikke jorde det i sitt jordiske liv. «Hvert kne bøye seg og hver tunge bekjenne.» Fil 2,10-11.
Konklusjon
Ikke noe av Jesu tale på Oljeberget (Matt 24; Mark 13; Luk 21) krever en oppfyllelse i den første århundre, bortsett fra Luk 21,20-24.
Johannes Åpenbaring
Som tilfellet er med Jesu tale på Oljeberget (Mt 24; Mk 14; Lk 21 ser ikke preteristene på bibelens profetier som «ting som skal komme», men som «ting som kom».
- Ifølge preteristene, er profetiene i Johannes Åpenbaring er allerede oppfylt.
«Åpenbaringsboken handler ikke om Kristi annet komme. Det forteller om Israels ødeleggelse og Kristi seier over sine fiender når Han oppretter Den nye pakts tempel. Som vi alle skal se , refererer ordet «kommende» i Åpenbaringsboken aldri til hans Annet omme. Åpenbaringen profeterer om Guds dom over det frafalne Israel, og mens den kort peker på hendelser utover denne hovedsaken, gjøres dette bare som en oppsummering for å vise at de ugudelige aldri vil overvinne Kristi kongerike. Men hovedsaken i Åpenbaringen er på hendelser som snart skulle finne sted.» – David Chilton, preterist.
- Hvordan kan preteristeme komme til en slik feilaktig konklusjon?
Preteristenes «tids-argument»
Følgende «tids-tekster» får preteristene til å hevde at Åpenbaringen ble oppfylt i det første århundre:
- De ting som snart (ταχύς) må skje. 1,1.
- For tiden er nær (ἐγγύς), 1,3
- Ellers kommer Jeg brått (ταχύς) over deg, 2,16
- Se, Jeg kommer snart! (ταχύς), 3,11
- Se, det tredje ve kommer snart (ταχύς), 11,14.
- De ting som skal skje om kort tid (ταχύς), 22,6.
- Se, Jeg kommer snart! (ταχύς), 22,7
- For tiden er nær (ἐγγύς), 22,10.
- Se, Jeg kommer snart (ταχύς), 22,12.
- Ja, Jeg kommer snart (ταχύς), 22,20.
Hvordan vil Han komme? ταχύς og ἐγγύς – brått, hurtig – gradsadverb
Han vil ikke komme snart, i betydningen om en kort stund. Men når han kommer, vil det skje raskt, hurtig.
Åpenbaringen 1,7
Se, Han kommer med skyene, og hvert øye skal se Ham, også de som gjennomboret Ham. Og alle jordens folkestammer skal jamre seg over Ham. Ja, Amen.
Preteristisk tolkning
- Preteristene tror at Åpenbaringens hovedfokus er dette: Gud vil snart dømme første århundres jøder for å ha forkastet og korsfestet Hans Sønn, deres Messias.
- Preteristene tror ikke at dette verset taler om Kristi annet komme. I stedet ser de det som enda en referanse til ødeleggelsene i år 70. I velkjent stil vrir preteristene perspektivet i Åp 1,7 fra et globalt til et lokalt perspektiv, fra å handle om hedningene til å handle om jødene, og fra en framtidig oppfyllelse til noe som allerede har hendt. Alt dette forvrenger den opprinnelige meningen.
Futuristisk tolkning
- Verset peker mot en globale oppfyllelse blant både jøder og hendinger. Dermed er en oppfyllelse i første århundre umulig.
- Kristus kommer med skyene
- Hvert øye skal se ham, også de som gjennomboret Ham
- Alle jordens folkestammer skal sørge over Ham
Når ble Johannes Åpenbaring skrevet?
- Tidspunktet for når boken ble skrevet har avgjørende betydning for om det er hold i en preteristisk tolkning, men betyr ingen ting for en futuristisk tolkning.
- Preteristenes argumenter:
- Omtalen av Jerusalems tempel i 11,1-2 beviser at boken ble skrevet før år 70.
- Omtalen av de syv konger i 17,1-6 referer til Romerske herskere i det første århundre.
- Futuristisk tolkning:
- Templet i 11,1-2 er et framtidig tempel som Johannes skulle måle i sitt syn. Jfr Ezekiel 40-48
- Kongene i 17,1-6 er også en del av en framtidig oppfyllelse
- De fleste teologer er av den oppfatning at Johannes Åpenbaring ble skrevet omkring år 95, hvilket umuliggjør en preteristisk tolkning, ettersom templet da allerede lå i ruiner.
Hvilke konsekvenser får preterismen for resten av NT?
Satan: Bundet eller løs?
- I følge preterismen ble Satan bundet da Jesus kom tilbake i år 70. Åp 20,2-3. Han er nå knust, Rom 16,20. Som kristne har vi nå bare kjøttet å slite med. De troende hersker nå i den nye himmel og den nye jord.
- Detter er tolkninger som det er umulig å forsvare ut fra Jakob 4,7b; 1 Pet 5,8-9 og Ef 4,26-27?
Nåværende og framtidig frafall?
- I følge preteristene fant det store frafallet sted i det første århundre og gjaldt jødefolket.
- Dette er en tolkning som det er umulig å forsvare, bl. a. ut fra 2 Tim 3,1-4.12-13.
5. Mosebok – Guds profetiske veikart
- Da Israel leiret seg ved Jordan-elven, før de hadde satt foten i det lovede land, ga Herren dem utkastet til hele deres historie gjennom sitt talerør Moses. Femte Mosebok inneholder dette kartet før reisen har begynt. Detaljer har blitt lagt til underveis, men ingen ting er blitt forandret i det opprinnelige kartet.
- Utkastet finner vi i 5 Mos 4,25-31:
- Israel og deres etterkommere skal bo lenge i landet.
- Israel vil handle ille og falle i avgudsdyrkelse
- Israel vil bli drevet ut av landet
- Herren vil spre dem blant nasjonene
- Israel vil bli overgitt til avgudsdyrkelse under sine vandringer
- Der Israel er spredt bland nasjonene, vil de søke og finne Herren når de søker Ham av hele sitt hjerte
- Det vil komme en tid av trengsel, som vil finne sted i de siste dager. Under denne tiden vil de vende om til Herren
- «For Herren din Gud er en barmhjertig Gud, Han slipper deg ikke og ødelegger deg ikke. Han glemmer ikke den pakten som Han sluttet med dine fedre, og som Han bekreftet med en ed.»
- De fem første er oppfylt. Ingen evangelisk bibeltolker vil benekte det. Det er klart ut fra teksten at de gjenværende hendelser vil oppfylles på samme måte i framtiden.
- Preteristene sier at Israel har fått forbannelsene mens kirken har fått Israels velsignelse. Det er ikke hva Bibelen sier.
5. Mosebok 28 som profeti.
- Vers 49-68 referer til to spesifikke bortføringer fra landet.
- Den første refererer til «en nasjon» og er det babylonske fangenskap (v 49-57)
- Den andre refererer til «blant folkene fra den en enden av jorden til den andre» og er diasporaen (v 64-69) i år 70.
- Utallige bibelavsnitt lover Israel en lysende framtid
Konklusjon
På grunn av spredningen Preterismen har fått i den senere tid, trenger pastorer, ledere og forkynnere å være forberedt på forsvare klassisk endetidslære mot denne læremessige villfarelsen. De som tror at Kristus kom tilbake i år 70 vil såvisst ikke vente på Herrens snarlige komme, når hans menighet skal rykkes bort uten tegn eller forvarsler.
Ser vi bakover på noe som har hendt eller ser vi framover mot vårt salige håp?