Hvordan ble mennesker frelst før Jesus døde på korset? Dette er et spørsmål mange kristne stiller når de leser Det gamle testamentet. Bibelen lærer at mennesker i alle tider blir frelst av nåde ved tro. Forskjellen er at de troende før Kristus så fram mot Guds løfte om en kommende Frelser, mens vi i dag ser tilbake på Jesu død og oppstandelse.
Korset står derfor i sentrum av hele frelseshistorien. For å forstå dette bedre er det nyttig å se Bibelen i et tidshusholdningsperspektiv, også kalt dispensasjonalisme.
I Efeserbrevet beskriver Paulus Guds «nådes husholdning» (Ef 3,2–3). Dette brukes som et sentralt grunnlag for læren om tidshusholdninger.
Hva er en bibelsk tidshusholdning?
En tidshusholdning er en periode av frelseshistorien som vi, ved å studere Bibelen kan identifisere. Her åpenbarer Gud en spesiell side av sin frelsesplan og hvilket ansvar mennesket har med hensyn til det Han har åpenbart. En slik ny tidshusholdning begynner bare når Gud fra sin side introduserer en forandring i det Han fram til da har åpenbart. Noen av de forordningene som var i forrige husholdning videreføres, andre forordninger avsluttes og noen nye introduseres.
De ulike tidshusholdningene i Bibelen
Uskyldighetens husholdning
I Bibelen er den beskrevet i 1 Mosebok 1,3-3,6, Menneskets ansvar var å vokte Edens hage, ikke spise frukten fra treet til kunnskap om godt og vondt, fylle jorden og legge den under seg, og ha fellesskap med Gud. Dommen kom med forbannelse over jorden, og fysisk og åndelig død for menneskene.
Samvittighetens husholdning
I Bibelen er den beskrevet i 1 Mosebok 3,7-8,14. Menneskets ansvar var å gjøre godt. Dommen kom med syndefloden.
Menneskestyrets husholdning
I Bibelen er den beskrevet i 1 Mosebok 8,15-11,9. Menneskets ansvar var å oppfylle jorden og håndheve straff. Dommen kom gjennom Babels forvirring og at menneskene ble spredt.
Løftets husholdning
Gud kalte Abraham og skapte gjennom ham et folk som han åpenbarte sin frelsesplan gjennom. I Bibelen er dette beskrevet i 1 Mosebok 11,10 – 2 Mosebok 18,27. Israels ansvar var å bli i Løfteslandet, tro på Gud og adlyde ham. Dommen kom gjennom fangenskapet i Egypt og 40 års ørkenvandring.
Lovens husholdning
Gud fortsatte å åpenbare seg gjennom sitt eiendomsfolk, Israel. I Bibelen er dette beskrevet i 2 Mosebok 19,1 til Apostlenes gjerninger 1,26. Menneskets ansvar var å holde loven og vandre med Gud. Dommen kom da Israel og Juda ble erobret og folket ført i fangenskap.
Nådens husholdning
Guds frelsesplan åpenbares nå for alle mennesker. I Bibelen beskrives dette i Apostlenes gjerninger 2,1 til Åpenbaringen 19,21. Menneskets ansvar er å tro på Jesus Kristus og vandre med ham i lydighet. De som tror på Jesus, vil komme inn for Kristi domstol hvor vi vil bli belønnet ut fra vår troskap. Dommen kommer ved den store trengsel.
Tusenårsriket.
Jesus Kristus, Davids sønn hersker nå som Konge fra Davids trone i Jerusalem. I Bibelen er dette beskrevet i Åpenbaringen 20,1-15 og hos de gammeltestamentlige profeter. Menneskets ansvar er å tro på og være lydig mot Kristus og hans styre. Dommen vil komme ved den store, hvite trone. Dette vil også være den endelig dom for alle mennesker som har levd uten å tro på Jesus Kristus. Det er bare én utgang fra denne dommen: evig død.
Med betegnelsen tidshusholdning ser vi verden som en serie husholdninger ledet av Gud. I disse utfolder og administrerer Gud sin plan i henhold til sin egen vilje og i ulike stadier av åpenbaring ettersom tiden går. Disse forskjellige stadiene avgrenser de ulike husholdningene, og utgjør sammen Guds fremadskridende frelsesplan. Periodene innledes med at Gud inngår en pakt med menneskene. I disse paktene beskrives kravet Gud stiller til mennesket og hva resultatet blir om de holder eller ikke holder sin del av pakten. I den ene husholdningen etter den andre kommer mennesket til kort. Mennesket må erkjenne at det er i behov av hjelp – en Frelser.
Hva betyr fremadskridende åpenbaring?
Fremadskridende åpenbaring innebærer at Gud opp gjennom frelseshistorien har åpenbart stadig mer av seg selv for oss mennesker. Det var først da Han sendte sin egen Sønn at Gud åpenbarte alt Han ønsket å vise oss. Gjennom en serie påfølgende handlinger og gjennom mange mennesker med varierende bakgrunner, viste Gud stadig mer av seg selv. Bibelen forteller om en Gud som åpenbarer seg litt etter litt helt til Jesus, Guds Sønn står fram og sier: Den som har sett meg, har sett Far. (Joh. 14,9)
Prinsippet med fremadskridende åpenbaring er tydelig i Skriften. Paulus sa til sine tilhørere på Areopagos at Gud har båret over med tider av uvitenhet, men at Han nå befaler omvendelse: Sannelig, disse uvitenhetens tider har Gud båret over med, men nå befaler Han at alle mennesker alle steder skal omvende seg. (Ap.g. 17,30)
Hebreerbrevet åpner med å fortelle hvordan Gud mange ganger og på ulike måter har åpenbart seg, inntil Han nå taler til oss ved Sønnen: Gud, Han som i tidligere tider mange ganger og på mange måter talte til fedrene ved profetene, Han har i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som Han har innsatt som arving til alle ting. Ved Ham har Han også skapt hele verden. (Heb. 1,1–2)
Et av de mest slående vers som viser de ulike måter Gud har ledet menneskeheten på, finner vi hos Johannes: For loven ble gitt ved Moses. Nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. (Joh. 1,17)
Det er tydelig at det Gud ville fortelle oss mennesker, ikke ble gitt alt på en gang, men at de ulike stadier av åpenbaring ble gitt til ulike tider og på ulike måter. Gjennom Bibelen har vi mottatt den åpenbaringen av frelsen Gud vil gi oss i den nåværende tidsalder. Men vi har ikke nådd klimaks i den fremadskridende åpenbaringen. Johannes sier i sitt første brev at når Jesus kommer igjen, skal vi se Ham som Han er, og vi skal bli Ham lik. Det samme antydes flere steder i Det nye testamentet. Men i Bibelen har vi en tilstrekkelig åpenbaring til å bli frelst og til å leve det kristne livet. Vi har fått åpenbart det Gud vil at vi skal se og forstå mens vi er her på jorden. Den som skal tolke Bibelen, må være oppmerksom på denne fremadskridende åpenbaringen. Begrepet tidshusholdning hjelper oss til å gjøre dette på riktig måte.
Hva karakteriserer en bibelsk husholdning?
Det som først og fremst kjennetegner måten Gud virker på, og som skiller de ulike husholdningene fra hverandre, er det grunnlaget Gud legger når det gjelder menneskets relasjon til Ham, og det ansvaret Gud legger på mennesket ut fra det Han har åpenbart.
Dette er nøye knyttet til det Gud åpenbarer for menneskene i de ulike fasene av frelses-historien. Det sentrale er ikke hvor mange husholdninger man kan identifisere i Skriften. Det sentrale er:
- Erkjennelsen av at Gud opp gjennom historien har hatt ulike økonomier eller måter å administrere relasjonen med oss mennesker på.
- At man skiller mellom Guds plan for Israel og Guds plan for den kristne menighet i frelseshistorien. Dette er det mest konkrete og avgjørende.
- Læren om bokstavelig fortolkning, også kalt historisk-grammatikalsk hermeneutikk. Det betyr at man ikke tolker teksten billedlig, men ut fra en vanlig forståelse av det som står skrevet. Dette innebærer selvfølgelig at Bibelen av og til bruker bilder og symbolspråk.
- At Guds evige hensikt er at Hans navn skal bli æret. Guds plan for menneskenes frelse er ikke Hans eneste plan. Det er bare en del av Guds hovedplan, som er å bringe ære til sitt navn. Skriften er ikke menneske-sentrert, som om det var vår frelse som er hovedtemaet. Skriften er Guds-sentrert – fordi det er Hans ære som står i sentrum. Bibelen lærer klart om frelsen. Den er viktig og sentral. Men vår frelse er ikke et mål i seg selv. Den er en del av alt det som til slutt skal herliggjøre Gud (Ef 1,6.12.14).
Hvordan blir mennesker frelst i alle tidsaldre?
Under alle husholdningene blir man frelst av nåde ved tro ut fra den åpenbaringen Gud gir. De ulike testene som fant sted, ut fra det ansvaret menneskene hadde fått, skulle vise menneskets totale hjelpeløshet og føre dem til tro på en nådig Gud. Grunnlaget for frelsen har i alle tidsaldre vært Kristi død og oppstandelse. Korset står i historiens sentrum. Det gjelder bakover og det gjelder framover. Derfor har forutsetningen for frelse i alle tidsaldre vært tro. Troens faste punkt har i alle tidsaldre vært Gud, men troens innhold har variert i de ulike husholdningene.
Da Adam etter syndefallet så på klærne Gud hadde gjort for ham og Eva, så han ikke det vi som troende i dag ser når vi lever i lyset fra Golgata. Han forsto bare at Gud hadde dekket deres synd og skam.
Abel bygde et offeralter, Enok vandret med Gud, Noah bygde en ark og skjøgen Rahab tok imot speiderne med fred. Troens lydighet fikk ulike uttrykk, men alle satte de sin lit til en Gud som rettferdiggjør av nåde.
Ingen av de gammeltestamentlige hellige så det vi ser i dag fullt og helt, men de fikk godt vitnesbyrd for sin tro ut fra den åpenbaringen de hadde (Heb. 11).
Misbruk av dispensasjonalisme
Inndeling i husholdninger er nyttig som fortolkningsmetode når man skal forstå hvordan frelseshistorien har utviklet seg fram mot historiens høydepunkt, korset, oppstandelsen og Jesu Kristi gjenkomst som Frelser og Konge. Men den må ikke brukes til et forsøk på å tvinge den samme frelseshistorien inn i et fastlagt mønster. Da blir fortolkningsmetoden en tvangstrøye.
At frelseshistorien kan deles inn i ulike avsnitt, ser man, som allerede nevnt, spor av i Paulus’ undervisning, selv om han aldri lager noen lære ut av det. Når det med utgangspunkt i de bibelske husholdninger blir forsøkt å gradere Bibelens autoritet for oss kristne i dag, blir det hele svært problematisk. Da kan det som i utgangspunktet skulle være en nøkkel til å forstå Guds frelsesplan, bli en hindring for å forstå Guds Ord rett.
Det er stor enighet blant bibelfortolkere om at vi i Det gamle testamentet finner mye stoff som er knyttet til pakten mellom Gud og Israel, og som ikke har gyldighet for den kristne menighet. Seremonilovene og diettforskriftene hører med her. I Det gamle testamentet finner vi den jødiske lovforståelsen slik det gjaldt i gammeltestamentlig tid. Derfor er det mye der som er talt inn i en historisk setting, og som derfor ikke er relevant for oss i dag.
Er det motsetninger i Bibelen?
Straks mer utfordrende blir det når man med husholdningene som grunnlag graderer Det nye testamentets skrifter. Det blir ut fra dette hevdet at evangeliene tilhører Den gamle pakt, at Bergprekenen er en gammeltestamentlig preken, at Fadervår er en gammeltestamentlig bønn, at misjonsbefalingen ble gitt til jødene, at Jesus forkynte til jøder og at det Han sa må forstås ut fra dette, for å nevne noe. Ut fra samme resonnement blir det hevdet at det er motsetninger mellom det Jesus sa, og det Paulus skrev. Og i denne motsetningen er det Paulus vi skal høre på, for hans forkynnelse tilhører nådens tidshusholdning.
Det blir også hevdet at det er motsetninger mellom det evangeliet Paulus forkynte og det evangeliet Peter forkynte. Man mener å finne grunnlag for dette i den arbeidsfordelingen som skjedde ved apostelmøtet i Jerusalem (Apg 15). Peter skulle forkynne til jødene mens Paulus skulle forkynne for hedningene. Ut fra dette blir det hevdet at de forkynte to ulike evangelier og at vi som hedninger skal legge Paulus’ brev til grunn for liv og lære. Peters brev får vi lese til oppbyggelse. Lignende resonnement gjør seg gjeldende når det gjelder de andre delene av Det nye testamentet.
Det er klart at en slik måte å gradere Bibelen på, er egnet til å undergrave tilliten til Bibelen som Guds Ord til oss i dag. Vi blir Bibelens dommere. Vi skal avgjøre hva som har gyldighet for oss i dag, og hva vi skal la ligge. Når en slik bibelfortolkningsmetode møter den postmoderne individualismen, rives det objektive grunnlaget for den kristne forkynnelsen vekk. Da er det grunn til å rope et varsku. I en tid da vi med full tyngde høster fruktene av tohundre års liberalteologi, trenger vi minst av alt at tilliten til Bibelen svekkes ytterligere. At denne undergravingen kommer fra det som normalt regnes som evangelisk-konservativt hold, gjør saken ekstra alvorlig.
Den nye pakt begynte med Jesus. Selv om Han var født under loven og levde under loven, representerte han den nye pakt i alt Han sa og gjorde. Johannes sier at nåden og sannheten kom med Jesus, og Hebreerbrevet skriver at Gud har talt til oss ved Sønnen. Jesus selv sa at Den Hellige Ånd skulle videreføre det Han underviste disiplene om. Dette skulle skje etter Hans død og oppstandelse. Det er derfor ikke mulig å finne grunnlag i Skriften for at det skulle være noen motsetning mellom det Jesus sa da Han var på jorden, og det Han, ved Den Hellige Ånd sa etter sin Himmelfart.
Bibelen lærer at mennesker i alle tider blir frelst av nåde ved tro. De troende i Det gamle testamentet så fram mot Guds løfter om Messias, mens vi i dag ser tilbake på Jesu død og oppstandelse.
Tidshusholdninger kan hjelpe oss å forstå hvordan Gud gradvis har åpenbart sin frelsesplan gjennom historien. Samtidig må hele Bibelen leses som én samlet åpenbaring hvor Kristus står i sentrum.
Summen av Guds ord er sannhet.
Kort oppsummert
- Mennesker blir frelst av nåde ved tro i alle tider.
- Det gamle testamentets troende så fram mot Messias.
- Jesu død og oppstandelse er grunnlaget for frelse til alle tider.
- Tidshusholdninger viser hvordan Gud gradvis åpenbarer sin frelsesplan.