Hva er Davidpakten og hvorfor er den avgjørende for synet på endetiden? I det følgende er en bibelsk gjennomgang av løftet om Davids evige kongedømme.
Det er en stor opplevelse å høre Marias lovsang i Johann Sebastian Bachs musikalske språk. Engelen Gabriel er sendt av Gud til en jomfru i Nasaret, og et jublende orkester uttrykker gleden i engelens budskap. «Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus. Han skal være stor og Han skal kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi Ham hans far Davids trone. Han skal herske over Jakobs hus for evig, og hans rike skal være uten ende.» Maria tar imot engelens hilsen med ydmykhet, drar i hast til sin slektning Elisabeth i en by i Juda høyland, og koret stemmer i de første ordene i hennes lovsang slik de er gjengitt på latin: «Magnificat anima mea Dominum – Min sjel opphøyer Herren.»
Marias mektige lovsang (Luk 1,46-55) har blitt en del av den kristne tidebønnstradisjonen og siteres hver dag når man samles til vesper. Hennes lovsang er en hyllest til Gud som lar sin miskunn være over dem som frykter Ham fra slekt til slekt, som har støtt ned de mektige og opphøyet de små og som mettet de sultne og sendte de rike tomhendt bort. Maria avslutter lovsangen med ordene: «Han tok seg av sin tjener Israel, for å minne om sin miskunn, slik Han talte til våre fedre, til Abraham og til hans slekt for evig.»
Og med ordene fra engelen Gabriel og fra Marias lovsang knyttes Jesu fødsel sammen med to av Guds pakter til Israel. Abrahampakten gir løfte om et land (1 Mos 15,18) og en ætt som vil bli til velsignelse for alle folkeslag (Gal 3,14-16), og Davidpakten gir løfte om en konge med et evig kongedømme. Det er Davidpakten vi skal se nærmere på her.
Grunnlaget for Davidpakten.
Grunnlaget for Davidpakten finner vi flere steder i Skriften. Den lover David et evig kongedømme. Vi skal se på to av disse.
Det første er 2 Sam. 7,11b-16:
Herren forkynner deg nå at Han skal gjøre et hus for deg. Når dine dagers tall er fullt og du hviler hos dine fedre, skal Jeg reise opp ditt avkom etter deg som kommer fra ditt eget liv, og Jeg skal grunnfeste hans kongedømme. Han skal bygge et hus for Mitt navn, og Jeg skal grunnfeste tronen for hans kongedømme til evig tid. Jeg skal være hans Far, og han skal være Min sønn. Hvis han gjør urett, skal Jeg tukte ham med menneskers stav og med menneskebarns slag. Men Min miskunn skal ikke vike fra ham, slik Jeg lot den vike fra Saul, ham Jeg tok bort rett foran ditt ansikt. Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast for ditt ansikt til evig tid. Din trone skal være grunnfestet til evig tid.
Her får David løfte om å bli overhode for et kongedømme som vil gå i arv til hans etterkommere. Etter hans død vil tronen gå videre til en av hans sønner (Salomo), «en som kommer fra ditt eget liv». Han vil bygge templet, og Gud vil etablere kongedømmets trone (ikke Salomos egen trone) til evig tid. Salomo vil synde og Gud vil straffe ham for det, men Guds miskunn vil ikke vike fra ham. I dette første skriftstedet blir David lovet at hans sønn Salomo skal bli konge. Men det inneholder også løfter som går langt ut over Salomos egen regjeringstid. Gud lover David et evig kongerike.
Det andre skriftstedet er 1 Krøn 17,10b-14, og det har en litt annen ordlyd:
Nå forkynner Jeg deg at Herren skal bygge et hus for deg. Når dine dagers tall er fullt, når du må gå til dine fedre, skal det skje: Jeg skal reise opp ditt avkom etter deg, en som skal komme fra dine sønner. Og Jeg skal grunnfeste hans kongedømme. Han skal bygge et hus for Meg, og Jeg skal grunnfeste hans trone til evig tid. Jeg skal være hans Far, og han skal være Min sønn. Jeg skal ikke la Min trofasthet vike fra ham, slik Jeg lot den vike fra ham som var før deg. Jeg skal grunnfeste ham i Mitt hus og i Mitt rike til evig tid. Hans trone skal være grunnfestet til evig tid.
Skriftstedet peker ikke på Salomo, men på Jesus – «en som skal komme fra dine sønner». Ifølge ættetavlen hos Lukas (3,31) er Jesus etterkommer av Davids sønn Natan. Denne Davids etterkommer vil også bygge Gud et tempel. Dette kan ikke peke mot dem som ved troen på Jesus Kristus blir et tempel for Den Hellige Ånd. Da utlegger man teksten billedlig og trekker inn den kristne menighet i tolkningen. Davidpakten er mellom Gud og Israel. Ut fra sammenhengen må «et hus for Meg» være tusenårsrikets tempel. Hans (Messias) trone vil grunnfestes for evig og Guds trofasthet vil aldri vike fra ham.
Ettersom 2. Samuel 7 peker på Salomo, var muligheten for synd til stede. Teksten i 1. Krønikebok 17 gjelder Messias og derfor nevnes det ikke noe om synd.
I gammeltestamentlig tid var det tre embeter man ble salvet til, profet, prest og konge. Jesus Kristus har alle disse embetene, men ikke samtidig. Da Han var på jorden stod Han i Profetens tjeneste, (5 Mos 18,15-18). I dag er Han vår Yppersteprest innfor Faderen, (Heb 8,1-2). Når Han kommer igjen vil Han vise seg som Konge, opprette riket for Israel og sette seg på Davids trone i Jerusalem, (Åp 19,16. Dan 7,13-14. Luk 1,32-33). For at dette siste skal skje, må det finne sted en re-etablering av Davids trone som Messias kan sette seg på og herske som Konge over Israel og Konge over hele verden.
Davidpakten forutsies av profetene
Flere av de gammeltestamentlige profeter og Salmenes bok forteller at det skal komme en konge fra Davids ætt og de beskriver denne. Profeten Jeremias understreker hans rettferdighet:
Se, dager kommer, sier Herren, da Jeg skal reise opp den rettferdige Spiren for David, Kongen som skal være konge, og gå fram i visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet. I Hans dager skal Juda bli frelst og Israel bo trygt. Dette er Hans navn som Han skal kalles med: HERREN, VÅR RETTFERDIGHET, (Jer 23,5-6).
Etter at Jesaja har profetert om Barnet som er født og Sønnen som er gitt, er det ikke tvil om dette er Israels og all verdens konge:
Herredømmet skal bre seg vidt, og freden være uten ende over Davids trone og over Hans kongerike. Han skal grunnfeste det og holde det oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Hærskarenes Herres nidkjærhet skal gjøre dette, (Jes 9,7).
Salmenes bok beskriver Davidpakten slik:
Jeg har opprettet en pakt med Min utvalgte, Jeg har sverget for Min tjener David: «For evig vil Jeg grunnfeste din ætt, og bygge opp din trone fra slekt til slekt», (Salme 89,4-5).
I Jeremias 33,14-17 gjentas noe fra kapittel 23 og knytter dette til oppfyllelsen av Davidpakten:
Se, de dager kommer, sier Herren, da Jeg skal stadfeste det gode Jeg har lovt Israels hus og Judas hus: I de dager og på den tiden skal Jeg la Rettferdighetens Spire spire fram fra David. Han skal gjøre rett og rettferdighet i landet. I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem bo trygt. Og dette er navnet hun skal kalles med: HERREN, VÅR RETTFERDIGHET. For så sier Herren: David skal aldri mangle en mann til å sitte på tronen til Israels hus.
I det samme kapittelet bekrefter Gud Davidpakten med en ed:
Så sier Herren: Hvis dere kan bryte Min pakt med dagen og Min pakt med natten, så det ikke blir dag og natt til rette tid, da skal også Min pakt med Min tjener David bli brutt, så han ikke skal få en sønn som skal være konge på hans trone. Da skal også Min pakt med Mine tjenere levittene, prestene, bli brutt, (Jer 33,20-21).
Hos Amos finner vi den profetien Jakob siterer når han konkluderer Apostelmøtet i Jerusalem. Etter at folkeslagene har tatt imot evangeliet, vil Jesu gjenkomst finne sted. Da vil Guds pakt med David oppfylles og Davids falne hytte gjenreises. Davids falne hytte peker, slik jeg forstår det, mot Davidpakten som for en tid ligger nede, men som skal oppfylles når Messias kommer.
På den dagen skal Jeg reise opp igjen Davids falne hytte, Jeg skal mure igjen revnene i den. Jeg skal reise opp ruinene av den og bygge den opp igjen slik den var fra eldgamle dager, (Amos 9,11).
Da engelen Gabriel kom med sin hilsen til Maria, fulgte han opp det en lang profetisk tradisjon hadde forkynt og som sikkert ikke var ukjent for henne: Herren Gud skal gi Ham hans far Davids trone. Han skal herske over Jakobs hus for evig, og hans rike skal være uten ende.
Hva særpreger Davidpakten
Davidpakten er evig og uten betingelser.
Paktene Gud oppretter med Israel er enten tidsbegrenset og betinget av Israels lydighet, eller evige og uten betingelser. At Davidpakten er evig, gjentas flere ganger når Gud oppretter den. Den eneste betingelsen er at Davids etterkommere stadig sitter på Davids trone. Den er ikke avhengig av folkets lydighet. Den bygger på Guds trofasthet. Ulydighet vil føre til at Gud tukter folket, men han vil aldri annullere pakten.
Davidpakten må tolkes bokstavelig.
De som ikke tror på noe tusenårsrike (a-millennialismen), tolker Davidpakten billedlig slik at Davidpaktens trone er tronen Jesus sitter på i dag ved Faderens høyre hånd, Guds husfolk er huset/templet som skulle bygges og kirken er Davidpaktens kongerike. Pakten er, etter deres forståelse, ikke lenger mellom Gud og Israel representert ved kong David, men mellom Gud og kirken. Dette er erstatningsteologiens forståelse av Davidpakten, men det er ikke vårt syn.
Det er flere grunner til at Davidpakten må tolkes bokstavelig.
1) De delene av pakten som allerede er oppfylt ble oppfylt bokstavelig: David hadde en sønn og Davids trone ble etablert, Salomo bygde et tempel og hans trone ble etablert, og Salomo ble straffet for sin ulydighet. Det følger av dette at resten av pakten også vil oppfylles bokstavelig.
2) David selv oppfattet pakten bokstavelig. Det går fram av hans egne ord i Salme 72 som beskriver en Sønn mye større enn Salomo. Hans siste ord i 2 Sam 23,5 viser at David tolket pakten bokstavelig: For har ikke mitt hus det slik med Gud? For en evig pakt har Han gjort med meg, som i alt er ordnet og trygg, for her er hele min frelse og alt som behager Ham. Vil Han ikke la det spire fram?
3) Referanser i Det nye testamente til Davidpakten forutsetter en bokstavelig tolkning. Det nye testamente omtaler mange ganger kong David, og det er mange ganger referanser til Jesu tjeneste etter sin oppstandelse. Men ikke et eneste sted står det at Faderens trone i himmelen er Davids trone. Jesus sitter i dag ved Faderens høyre side, men dette er på ingen måte det samme som å sitte på Davids trone.
Davidpaktens betydning for synet på endetiden
Davidpakten har et evighetsperspektiv som vil oppfylles når Jesus Kristus kommer igjen og oppretter riket for Israel. Dette legger klare føringer for vår tolkning av endetiden.
1) Israel må være en nasjon når Jesus kommer igjen. Dersom Israel forsvinner som nasjon, vil en av de viktigste forutsetningene i Davidpakten mangle. På denne bakgrunn ser jeg det Israelhatet som sprer om seg i verden i dag. Det er avgrunnens krefter som vil gjøre Guds plan med sitt folk til intet. De vil ikke lykkes!
2) Israel må ha en nasjonal eksistens i det landet de har fått av Gud. Ettersom Davids kongerike hadde klare geografiske grenser, og disse grensene var en del av løftet David fikk for det framtidige riket, må Israel bo i sitt historiske hjemland for at Davidpakten skal få sin endelige oppfyllelse. På denne bakgrunn ser jeg alle forsøk som i dag gjøres, både politisk og militært, for å frata Israel landet eller deler av det.
3) Davids sønn, Jesus Kristus, må komme til jorden bokstavelig og legemlig for å herske over Davids pakts-rike. Jesu tjeneste i dag ved Faderens trone der Han hersker over et åndelig rike, kan ikke være en oppfyllelse av løftene i Davidpakten.
4) Det må opprettes et fysisk, jordisk rike som Messias skal herske over. Dette vil skje når Jesus Kristus kommer tilbake og oppretter tusenårsriket.
En rett forståelse av Bibelens beskrivelse av Davidpakten vil derfor ha avgjørende betydning for vårt syn på endetiden.