Antisemittismen er ikke bare fortid — den er i ferd med å bli den nye normalen. Dette er historien om det lengste hatet.
I desember 1817 havarerte en skute på vei til England utenfor Vestlandet. Ombord var en polsk jøde ved navn Michael Jonas. Han ble reddet og ankom Bergen 30. desember, men ble videresendt under politi-eskorte til Christiania 5. januar. I februar sørget Politidepartementet ham transportert videre til Göteborg. Han var jøde og hadde ifølge Grunnloven av 1814 ikke lov til å oppholde seg i riket.
Samme høst forliste en annen skute utenfor Bergen og 500 tyske emigranter som ikke var av jødisk avstamming reddet seg i land. I beretningen om rikets tilstand ved Stortingets åpning i 1818 het det at de skipbrudne hadde fått det nødvendige underhold av det offentlige, og Stortinget avviste mot 8 stemmer et forslag om at de skulle transporteres ut av landet. Dette forteller Oskar Mendelsohn i sitt bokverk «Jødenes historie i Norge».
Vårt land har en lite ærefull historie når det gjelder behandlingen av jøder.
Antisemittismen etter 7. oktober 2023
Dette lille glimtet fra en svunnen tid forteller at jødene alltid har blitt særbehandlet. Ikke bare i vårt land. Vi i vår opplyste tid trodde at antisemittismen var død. At den aldri ville dukke opp igjen etter Nazistenes utryddelsesleirer. Vi tok feil.
Trass i holdningskampanjer og paroler med proklamasjonen «Aldri mer!», stikker denne skampletten i menneskehetens historie atter sitt fæle ansikt fram. At det skulle skje etter 7. oktober 2023 var ufattelig. Men det skjedde. Over hele verden og Ikke minst i vårt eget land er antisemittismen i ferd med å blir den nye normalen.
En stor undersøkelse gjort av NRK vinteren 2024 viser at jødiske nordmenn var tause, usynlige og redde etter starten på krigen 7. oktober. I undersøkelsen sier 95,1 prosent at de har opplevd antisemittisme i samfunnsdebatten eller nettdebatten.
Stor var vår forferdelse da norske jøder sist vinter fortalte at de skjuler sin jødiske identitet i møtet med det norske helsevesen. I april 2025 signerte over 100 prester, deriblant en biskop og tre tidligere biskoper, et opprop om å boikotte Israel. De vil ikke gi støtte til «okkupasjon» og «apartheid».
Etter det siste valget har vi fått det mest Anti-israelske Stortinget vi noensinne har hatt. Noen av partiene på rødgrønn side krever full boikott av Israel. Statens pensjonsfond har begynt å selge seg ut av Israelske selskap, og flere land i Europa tar til orde for sanksjoner mot Israel.
Man begrunner det med Israels krigføring i Gaza og ser bort fra Hamas som årsaken til krigen og at Israel ble dratt inn i en krig de ikke ønsket. I dag begrunnes antisemittismen med Israels krigføring. I middelalderen ble den begrunnet i svartedauen som jødene fikk skylden for.
Hva er antisemittisme?
Antisemittisme er det irrasjonelle og demoniske hatet mot det jødiske folk og Israel og som kommer til uttrykk gjennom tanker, ord og handlinger mot dem.
International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) har denne definisjonen: “Antisemittisme er en viss oppfatning av jøder som kan uttrykkes som hat mot jøder. Retoriske og fysiske uttrykk for antisemittisme er rettet mot jødiske eller ikke-jødiske individer og/eller deres eiendom, mot jødiske samfunnsinstitusjoner og religiøse bygg.”
Den inkluderer både klassisk antisemittisme, som konspirasjonsteorier og demonisering av jøder, og moderne former, som å benekte Holocaust eller holde alle jøder ansvarlige for handlinger begått av staten Israel. Antisemittismen er en sykdom som alle kan bli smittet av, men som bare jøder dør av.
Kan vi forklare antisemittisme?
Antisemittismen er irrasjonell og satanisk. Derfor lar den seg vanskelig forklare på vanlig måte. Historikere, statsvitere og andre med gode forutsetninger har blitt spurt om årsakene til antisemittisme. De har på ulikt vis gitt uttrykk for at det er noe uforklarlig med antisemittismen. Forklaringsmodellene rekker et stykke, men ikke helt ut.
Det er fordi det dreier seg om et fenomen som har sin årsak i den åndelige verden. Den er en demonisk åndskamp som har pågått gjennom hele menneskehetens historie og som hadde sin begynnelse i en hage og er historiens lengste hat.
Antisemittismen startet i Edens hage etter syndefallet. Der forteller Gud selv at han vil sette fiendskap mellom kvinnens Ætt, det vil si Kristus, og Satans ætt, det vil si Antikrist. Jeg setter fiendskap mellom deg og kvinnen, og mellom din ætt og hennes Ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse Hans hæl.
Denne kampen ser vi sporene av gjennom hele Bibelen. Ondskapen kom inn i verden og trengte igjennom til alle mennesker. Men djevelens aggresjon retter seg først og fremst mot det folket Gud har utvalgt for å realisere profetien fra Endens hage, jødefolket.
Vi ser denne antikristens ånd i virksomhet for å utrydde det folket Kristus skulle komme fra. Vi kan gjerne kalle det Antikrists kamp mot jødefolket. Og den har kommet til uttrykk gjennom et rasjonelt sett uforklarlig hat mot alle jøder.
Antisemittismen gjennom historien
Det er skremmende hvordan jødehatet i ulike utgaver har dukket fram i historien. Og stadig i nye forkledninger og med ulike begrunnelse. Alt etter hva som kunne samle mest støtte og kanaliserer mest aggresjon mot dette folket.
Fra aposteltiden til middelalderen viser den seg som Teologisk antisemittisme forkledd som erstatningsteologi. Flere av kirkefedrenes uttalelser om jødefolket er skremmende lesning. Guds løfter, som en gang ble gitt til Israel er nå overtatt av kirken, hevdet man. Gud hadde forkastet Israel og kirken hadde tatt over.
I perioden fra middelalderen til etter første verdenskrig ser vi den Klassiske antisemittismen. Jødene ble fordrevet fra England i 1290, og da korsfarerne dro gjennom Europa på sin vei til Jerusalem, var deres første mål å tyrannisere jødene. De fikk valget mellom dåpen eller døden og ropet lød: «Drep en jøde og frels din sjel.»
Inkvisisjonen i Spania ble etablert for å tukte vranglærere, og spesielt gikk det ut over jødene. 1492 var året da Columbus oppdaget Amerika. For Spanias jøder var det et katastrofeår under Inkvisisjonens nådeløshet.
Den klassiske antisemittismen nådde sitt høydepunkt da Martin Luther i 1543 utga boken «Om jødene og deres løgner». De anbefalingene han der gir for hvordan samfunnet burde behandle jødene er så fulle av jødehat at Nazistene brukte dem som veiledning da de planla Krystallnattens pogromer i 1938.
Selv om Luther i denne boken står som et grelt eksempel på fordommer og teologisk forfall, sto han i en tradisjon helt fra oldkirken der man ikke fant plass for Israel i Guds frelses-historie. I denne perioden dukket en av de mest antisemittiske konspirasjonsteorier opp. At jøder kidnappet kristne barn for å bruke deres blod i religiøse seremonier. Den har ført til utallige pogromer, forvisninger og massakre og blir holdt i live helt fram til våre dager.
Fra mellomkrigstiden til slutten av andre verdenskrig møter vi Rasistisk antisemittisme. Nazistene forsøkte å gi antisemittismen en vitenskapelig begrunnelse gjennom raseteoriene. Det ble hevdet at noen raser var mer høytstående enn andre. Ikke uventet havnet jødene nederst. Det resulterte i at 6 millioner jøder ble drept i Nazistenes utrydningsleire.
Den nye antisemittismen har vokst fram etter at Israel fikk tilbake sitt land 14. mai 1948 og særlig etter seks-dagers krigen 5.-10. juni 1967. Nå har antisemittismen enda en gang mutert og kommer forkledd som antisionisme.
Man hører de mest historieløse og løgnaktige påstander om at Israel er inntrengere i et land de ikke har noen rett til. Kristne som støtter Israels rett til sitt land blir kalt fundamentalister som misbruker bibelen. «Kristensionister» blir brukt som skjellsord.
Det er et historisk faktum at Jødenes nasjonale karakter ble angrepet lenge før staten Israel ble opprettet. Og man glemmer at krav om boikott av jødisk handel har vært første fase av jødehatet i vår moderne historie. Det var jødiske forretninger i Tyskland og Østeriket som fikk oppleve november-pogromen natten mellom 9. og 10. november 1938. Lenge før Jødene fikk igjen sitt hjemland. Boikott av Israel og Israelsk handel dreier seg ikke om landegrenser. Det handler i aller høyeste grad om nattsvart anti-semittisme.
I dag skilles det mellom Antisemittisme og Anti-Sionisme. Ingen vil være Antisemitt, mens Anti-Sionist er det helt greit å være. Holocaust blir brukt som retorisk virkemiddel mot Israel. Nå er det Palestinerne som er offeret og Israel som er overgriperne. Det ropes på en rettferdig fred. For de mest ytterliggående innebærer det et Midtøsten uten jøder.
Det lengste hatet blir den nye normalen
Olivier Melnick, en fransk messiansk jøde med foreldre som overlevde andre verdenskrig, beskriver hvordan vi i dag opplever en normalisering av antisemittismen i boken «The Normalization of Antisemitism: When the Longest Hatred Becomes the New Normal». Han beskriver flere steg i en slik utviklingen.
Det første er apati og passivitet. Folk bryr seg ikke om antisemittisme med mindre de blir direkte berørt gjennom noen de kjenner. Det viser seg også ved at det store flertall, også kristne ikke er opptatt av antisemittisme. Dersom vi fortsetter å være passive mot antisemittismen, vil vi ikke oppdage de andre farene som truer vårt samfunn. Jøden er som kanarifuglen i gruvene.
Det neste steget er mangel på kunnskap. De fleste i dag har aldri hørt om San Remo konferansen i 1920 der jødefolket ble lovet hele Palestina til sitt framtidige hjemland. De tror at FNs delingsvedtak fra 1947 er gyldig internasjonal lov. Det er det ikke. Derfor snakker man om «den okkuperte vestbredden», og forstår ikke at Judea og Samaria var okkupert fra 1948 til 1967 og at det var Jordan som okkuperte området. Derfor kalles det Vestbredden.
Det tredje skrittet mot normalisering av Antisemittismen er underrapportering av antisemittiske hendelser det vil si at vi opplever en under-rapportering av forbrytelser begått mot jøder sammenlignet med enn det som er vanlig i samfunnet ellers.
Når vi blir vant til å se alt det jødehatet som preger nyhetsbildet kommer neste skritt: vi reagerer ikke lenger fordi vi blir vant til å se jødehat. Dette er en mental forsvarsmekanisme som kalles de-sensibilisering. Det angår allikevel ikke oss. Har du sett kortfilmen «Sing a litle louder»? Den handler nettopp om dette. Den ligger på nettet. Det bør du se.
Det leder til ansvarsfraskrivelse i møtet med antisemittisme. Vi så et grelt eksempel på det i hvordan jødiske kvinner ble behandlet 8. mars 2024. Israelhatet de møtte fikk ingen konsekvenser.
Resultatet av ansvarsfraskrivelse er at vi legger til rette for antisemittisme og oppmuntrer til jødehat. Dette har ført til en drastisk økning av antisemittiske hendelser over hele verden etter 7. oktober.
Dette fører igjen til en demonisering av dem som forsvarer Israel og jødene. Man skal være temmelig hardhudet når man i dag står opp for Israel i det offentlige rom. Det får politikere oppleve, som ikke vil fordømme Israel for det som skjer i Gaza.
Økt forfølgelse av jøder er en naturlig følge av dette.
Og når det ropes «From the river to the sea, Palestine shall be free», er det en oppfordring til drap på jøder. Staten Israel skal utslettes.
Hva skal vi gjøre?
- Pass på hvilken fortelling vi åpner sitt og tanke for. Nyhetsformidlingen. Antisemittismen overlever på grunn av løgn.
- Lese oss opp på historien om Israel og jødefolket.
- Stå opp mot løgn om jøder og Israel.
- Støtte norske jøder.
- Be om fred for Jerusalem.