Ordet apologetikk kommer fra det greske ordet ”apologia”. Det betyr ”et verbalt forsvar”. Det brukes åtte ganger i NT: Ap.bj. 22:1; 25:16; 1 Kor. 9:3; 2 Kor. 7:11; Fil. 1:7, 17; 2 Tim. 4:16 og 1 Pet. 3:15.  Det siste verset har spesielt blitt assosiert med kristen apologetikk. Kristen apologetikk er altså opptatt med å besvare kritikere som opponerer mot eller stiller spørsmål ved Guds åpenbaring i Kristus og i Bibelen. Den omfatter gjerne studium av hvordan Bibelen er blitt til, filosofi, biologi, matematikk,  evolusjon og logikk. Det kan også handle om å gi et enkelt svar på spørsmål om Jesus eller et bibelvers.

Apologetikk kan være defensiv (1 Pet. 3:15) eller offensiv. (2. Kor. 10:5)

Vi skiller gjerne mellom grunnleggende, bevisbasert eller klassisk apologetikk og forutsetningsapologetikk.

Den har hatt en stor plass i den kristne menighet helt fra starten. Også flere av evangeliene og de øvrige bøkene i NT har tydelige apologetiske trekk.

Apologetikk i NT.

•Matteus. Beviser at Jesus er Davids Sønn.

•Lukas. Beviser at Jesus er Menneskesønn.

•Markus. Beviser at Jesus er Herrens Lidende tjener.

•Johannes. Beviser at Jesus er Logos, Guds Ord.

•Apostlenes gjerninger. Beviser at Jesus er stått opp fra de døde.

•Paulus. Flere av Paulus’ brever har et klart apologetisk innhold. ”Han beviste ut fra skriftene at Jesus er Messias.” Ap.gj. 9:22.

Apologetene

Forfattere fra 200 tallet som skrev for å forsvare kristendommen mot de vanligste beskyldningene fra grekere og jøder. De fremste apologetene er Justinius Martyren, Aristides, Tatianus og, Athenagoras.

Apologetene har er betydningsfull plass i dogmehistorien både gjennom sine tanker om kristendommen som den sanne filosofien og gjennom sine forsøk på å forklare teologiske tema ved hjelp av ord og formuleringer fra samtidens filosofiske tenkning. Her møter vi derfor den første forbindelsen mellom teologi og vitenskap, mellom kristendommen og den greske filosofi. Apologetene tilbakeviser de beskyldningene som blir rettet mot de kristne. Athenagoras taler og tre hovedanklager: for gudløshet, unaturlige sedvaner og statsfiendtlighet.

Seks fiender av apologetisk engasjement

Den evangeliske verden i dag lider av apologetisk anemi. Vi trenger offentlige røster som kan målbære kristne ideer og tanker i et etter - kristent samfunn. Det kan ha flere grunner.

Likegyldighet

Altfor mange kristne bryr seg ikke om at kristendommen blir rutinemessig latterliggjort som utdatert, irrasjonell og trangsynt i vår kultur selv om Bibelen kommanderer oss til å avlegge forsvar for den troen som bor i oss.

Irrasjonalisme

For noen kristne betyr tro fravær av bevis og argumenter. For andre betyr det at man tror på tross av bevis om det motsatte. Desto mer irrasjonell vår tro er desto mer åndelig er den. Selv om Paulus sier i 1 Kor 1 og 2 at Gud gjør verdens visdom til dårskap, så er ikke Guds åpenbaring irrasjonell. Gud krever ikke at vi kobler ut våre kritiske sanser for å tro det han har gjort kjent. Jesus befaler oss å elske Gud av all vår forstand. Mt. 22:37.

Uvitenhet

Mange kristne er ikke klar over de store intellektuelle ressursene som er tilgjengelig for å forsvare ”den troen som en gang ble overgitt til de hellige.” (Judas 3) Vi har et ansvar for å lære opp vår ungdom til å møte all den vantroen og angrep på troen som presenteres på skoler og læresteder. Få evangeliske prekener har som emne Guds eksistens, bevis for Jesu oppstandelse, et rettferdig helvete er de logiske problem ved et ikke – kristent verdensbilde.

Feighet

Altfor mange evangeliske kristne er mer opptatt av å være vennlige og tolerante enn å være bibelske og trofaste mot det eksklusive evangeliet vi finner i Bibelen. Som evangeliske kristne skulle vi være villige til å presentere vår tro i utfordrende situasjoner på skolen, på arbeidet og i andre offentlige sammenheng. Faren er å privatisere troen og å isolere den helt og holdent fra det offentlige liv. Paulus ber oss bryte ut av denne privatiseringen av troen i Kol. 4:2-6.

Arroganse og intellektuell forfengelighet.

Det andre ytterpunktet er arroganse hos kristne som tror de vet alt. De er mer interessert i å vise sitt arsenal av argumenter enn å forsvare troen på riktig måte. Den sannheten vi forsvarer er en gave vi har fått av nåde, ikke gjennom våre egne intellektuelle anstrengelser.  Vi utvikler vår apologetiske evner gjennom å innvie oss til Gud, utvikle trangen til å vinne sjeler og å forherlige Guds navn. Vi må tale sannhet i kjærlighet. (Ef. 4:15)

Sannhet uten kjærlighet er arroganse. Kjærlighet uten sannhet er sentimentalitet.

Overflatiske teknikker og billig apologetikk

Apologetikk må skje med intellektuell redelighet og ikke kjappe standardsvar. Ærlige spørsmål krever ærlige svar. Høre etter før du svarer. Ærligheten innrømmer at man ikke kan svare på alle spørsmål. Utvikle ærlig dialog.

Klassisk apologetikk

Klassisk apologetikk bruker rasjonelle argumenter for Guds eksistens og bruker bevis for å  belegge bibelske sannheter og mirakler. Den appellerer til den menneskelige fornuft. De tidlige klassiske apologeter var bl.a. Augustin, Anselm og Thomas Aquinas.

Noen av argumentene for Guds eksistens er det kosmologiske argument og det teleologiske argument.

Det kosmologiske argument

Forsøker å bevise Guds eksistens ved å vise at det ikke kan finnes et uendelig antall tilbakegående (regresjoner) årsaker til ting som eksiterer. Det slår fast at det må finnes en endelig ikke – forårsaket årsak til alle ting. Denne ikke – forårsakete årsaken er Gud. Det kosmologiske argumentet har mange former. 

Tomas Aquinas (1224 – 1274) hadde en versjon av det kosmologiske argumentet som han kalte Argument hentet fra Bevegelse. Han slo fast at ting som er i bevegelse ikke kan ha satt seg selv i bevegelse men at det har blitt satt i bevegelse av noe eller noen. Det kan aldri finnes en uendelig regresjon av bevegere. Derfor må det finnes en Ubeveget Beveger. Denne Ubevegede Beveger er Gud.

Det teleologiske argument

Det slår fast at de må finnes en designer ettersom universet og alt levende bærer tydelig preg av orden, konsistens, enhet og mønster. En typisk analogi til dette handler om urmakeren og ble framsatt av William Paley (1743 – 1805). Om du finner en klokke på en øde mark, vil du logisk konkludere med at det var blir konstruert og at den ikke var et produkt av en tilfeldighet.

1.Menneskelige kulturgjenstander er produkter av intelligent design.

2.Universet minner om menneskelige kulturgjenstander.

3.Derfor er universet et produkt av intelligent design.

4.Men universet er komplekst og gigantisk sammenlignet med menneskelige kulturgjenstander.

5.Derfor er det sannsynligvis en stor, intelligent designer som har skapt universet.

Styrken i argumentet er at det er konsistent med Guds Ord. Rom. 1:20.

Forutsetningsapologetikk

Søker å endre forutsetningene for en persons standpunkt fordi disse alltid vil være bestemmende for hvordan en person tolker fakta.